Sirkulær innovasjon

I 2025 forlot om lag ytterligere 20 millioner smolt oppveksten hos produksjonsleder Ove Martin Grøntvedt og hans team. En oppvekst i et av verdens mest avanserte og bærekraftige anlegg, der nye standarder er i ferd med å settes for sirkulærøkonomi.

Det er et betydelig antall, om lag 4000 tonn laks, men så har de da også et betydelig anlegg å boltre seg på. Sånn rundt regnet hundre norske eneboliger fordelt på opptil tre etasjer. Nok til å gjøre en frittgående kylling grønn av misunnelse. Det er likevel ikke størrelsen som er det mest imponerende ved anlegget, med sine to startforavdelinger, like mange yngelavdelinger og tre vekstseksjoner. Rene barnehagen, om det ikke var for de ekstreme nivåene av renslighet, personell i hvite beskyttelsesklær og innebygget helse stasjon. Når det er tid for vaksine er fisken bedøvet, har fått sitt lille stikk og er tilbake i vannet på under 30 sekunder. Prosessen er et imponerende syn.

Riktignok får ikke viltlevende fisk vaksine, men vi gjør vårt ytterste for at forholdene skal være så naturlige som bare mulig fra klekking til utsetting.

Oppvokst på merdekanten

Ove Martin Grøntvedt vet hva han snakker om. Onklene Sivert og Ove fikk sin behørige hyldest som pionerene i norsk oppdrett i Kvarv sin årsrapport fra 2023 og Ove Martins far var ikke langt bak dem i løypa da han startet oppdrett i 1970 på Frøya.

- Så, ja, jeg er vel oppvokst på merdekanten, smiler Ove Martin, som har jobbet i SalMar siden 2009, primært innen produksjons ledelse, men også prosjektering av anlegg.

Mye har skjedd i næringen siden oppstarten for drøyt femti år siden, og få anlegg manifesterer det vel bedre enn settefisk anlegget på Tjuin. For å minimere miljø påvirkningen benytter anlegget RAS-teknologi (Resirkulerende Akvakultursystemer), som reduserer ferskvannsforbruket med over 97% sammenlignet med tradisjonelle systemer. Slammet som oppstår under prosessen samles opp og kan brukes til produksjon av biogass eller som jordforbedringsmiddel, og det er da også planen. SalMar og Antec Biogas har etablert et biogassanlegg som foruten å produsere energi skal utnytte avfall fra settefiskanlegget og gjødsel fra lokale bønder til produksjon av biogass. Restavfallet fra biomasseproduksjonen skal i sin tur gå tilbake som gjødsel. I en verden der et stadig sterkere fokus settes på bruken av enorme mengder plantenæring for å produsere rødt kjøtt, får man med andre ord her noe så sjelden som det motsatte: Plante næring fra proteinproduksjon i et sirkulært system.

Solenergi og spillvarme

- Jeg er ganske stolt av hva vi er i ferd med å få til her. Ikke bare hva angår produksjon, biologi og fiskehelse, men også i et bærekraftperspektiv, sier Grøntvedt, som legger stor vekt på at både skoleklasser og andre besøkende skal kunne komme og se med egne øyne hvordan produksjonen foregår.

Bærekraftperspektivet gjelder ikke minst på energisiden

- For bare noen uker siden fikk vi satt i drift et nytt solenergi anlegg, som i teorien skal kunne forsyne 20% av energibehovet ved anlegget. I tillegg kommer spillvarme, med et enda større potensiale. Vi lever i en symbiose med Nippon Gas vegg i vegg. De mottar kjølevann de trenger i sine prosesser fra oss, og sender det tilbake til oss oppvarmet. Alt i alt skulle med andre ord sol og spillvarme teoretisk kunne stå for opp mot halvparten av anleggets samlede energibehov.

Milliardinvesteringer

Arbeidsstokken på Tjuin er ikke massiv, med sine 32 med arbeidere. Desto mer tilfreds er Grøntvedt med de man har fått rekruttert inn, også fra bransjer utenfor havbruks- næringen. Det betyr likevel ikke at ringvirkningene fra investeringer og verdi skapning ikke er betydelige. Investeringene i anlegget alene beløper seg til halvannen milliard kroner. Med de samlede investeringene på området som følge av eta ble r ingen er det beregnet en milliard på toppen. Det er drøyt tre ganger driftsbudsjettet til Steinkjer kommune, det.