Ringer i vannet

Med ringvirkningene inkludert, bidro sjømat i 2023 med 129 milliarder kroner i samlet verdiskaping i lokalsamfunn fra sør til nord. Det nærmer seg statsbudsjettets poster til samferdsel, forskning og høyere utdanning til sammen. Og med omkring 100 000 ansatte, - et titalls norske politistyrkers bemanning, for å sette det i perspektiv.

For sjømat er mer enn bare fisk i verdensmarkedet – det er teknologi, innovasjon, lokal verdiskaping og ikke minst inntekter til stat og kommuner. Til lærerlønninger, helsevesen og infrastruktur. Av dette står SalMar alene for omkring 17%.

Flere instanser både i og utenfor næringen gjør jevnlig analyser av verdiskapningen fra norsk sjømat. Av de tyngste er Nofimas regelmessige analyser, som vi benytter som kildegrunnlag her. Nofima er et av Europas største matforskningsinstitutter, med om lag 30 forskerårsverk innen markeds- og økonomiforskning på sjømatnæringene.

Instituttet har siden 1978 gjennomført Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien, og har lang erfaring med ringvirkningsanalyser for alle deler av sjømatindustrien. Av sjømatnæringens verdiskaping kommer 53% fra kjernevirksomheten, mens det resterende kommer fra ringvirkninger i tilhørende næringer og tjenester. Den havbruksbaserte verdikjeden bidrar dermed til langt mer enn produksjon av mat. Den er selve motoren i en moderne, eksportrettet distriktsnæring.

Lokal kraft – nasjonal betydning

De største verdiskaperne finnes i Vestland, Nordland, Møre og Romsdal og Trøndelag, som til sammen står for over 85% av samlet verdiskaping. Men ringvirkningene stopper ikke ved kysten. Gjennom innkjøp av teknologi, transport, finansielle tjenester, fôr, smolt og bygg – sprer næringen verdier til alle fylker i Norge. I Østlandsområdet og Innlandet er det ringvirkningene som dominerer.

Kommuner som Ålesund, Frøya, Bergen og Senja skiller seg ut med høy verdiskaping – både gjennom industri og leverandørkjeder – og viser at sjømat gir grobunn for både innovasjon og bosetting i hele landet. For bak tallene finnes mennesker, levekår og samfunn.

Bærekraft i dobbel forstand

Organiseringen av havbrukssektoren gjør at den har en spesielt stor sysselsettingskraft. Ett årsverk i havbruk genererer flere arbeidsplasser enn i tradisjonelt fiske, grunnet stort behov for spesialiserte tjenester og høy verdiskaping per ansatt. Av den samlede sysselsettingen er faktisk noe over halvparten tilknyttet leverandørindustrien, i alt fra fôrproduksjon og teknologiutvikling til transport og service. Bærekraftbegrepet brukes til så mangt, men i denne sammenhengen gir med andre ord hver medarbeider i kjernevirksomheten bærekraft til mer enn en medarbeider i virksomheter utenfor.

Bærekraft i den vanligere betydningen av begrepet er også en bærebjelke for næringens videre utvikling. En viktig utfordring fremover er å møte etterspørselen etter sjømat uten å øke presset på økosystemene. Her spiller sirkulærøkonomi, digitalisering og arealeffektivitet nøkkelroller.

Skattebidrag og investeringer for framtiden

Sjømatnæringen er også en betydelig bidragsyter til fellesskapet. I 2023 genererte næringen totalt 40,7 milliarder kroner i skatteinntekter. Hele 9,4 % av statens selskapsskatt (utenom olje) kom fra havbruksnæringen – langt over næringens andel av BNP.

Det gir stat og kommune betydelige bidrag til å drifte og utvikle velferdstjenester for innbyggerne, og til å investere i utvikling og tilbud for neste generasjon i landet vårt. Også næringens egne investeringer for fremtiden lå bare i 2023 på 21 milliarder kroner. Det gir ringvirkninger i både bygg og anlegg, mekanisk industri og høyteknologisk utstyrsutvikling.

I møte med utfordringer som svekket krone, høye kostnader og fallende kvoter for viktige arter som torsk, blir det viktigere enn noensinne å sikre at veksten i næringen også kommer lokalsamfunnene til gode. Havbruksfondet, som i 2023 fordelte over 3 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner, er et avgjørende virkemiddel for dette.