When important decisions need to be made, we turn back to Kverva, our hometown. With our feet planted in the coastal landscape, the sea wind in our hair, and the scent of the ocean, we remind ourselves of where we come from. Here lies our anchor – and all the decisions we make are based on our values and cultural heritage from this place.

Når viktige avgjørelser skal tas, vender vi tilbake til Kverva, hjemplassen vår. Med føttene plantet i kystlandskapet, havvinden i håret og lukten av sjøen minner vi oss selv på hvor vi kommer fra. Her ligger vårt ankerfeste – og alle beslutninger vi tar, bygger på våre verdier og vår kulturarv herfra.

For some, it may have come as a surprise. Doesn’t he have completely different interests? Is he prepared to take on that responsibility? And is he qualified for it?

The answer is yes. To all of the questions.

Being a whole person, with a wide range of interests and a broad personality, is not an obstacle to filling such a role. On the contrary. I believe it represents a strength. Especially when you also stand by it.

An inheritance can come overnight. Or, as in my case, over the dinner table at the age of fifteen. But the responsibility that comes with it takes time to grow into. I’ve spent that time. On the edge of the fish pens and in financial circles. In interaction with my family and through my own projects and investments.

The most important lesson has been this: There are responsibilities you can delegate, and responsibilities you ultimately have to take on yourself.

Kvarv and the Kverva system are staffed by the best managers and professionals in the industry—the very best at running and operating our more than 100 companies. But the ownership responsibility lies—and must lie—with the owners. I am now taking on that responsibility, after spending a few years growing into it.

Good and responsible ownership is not just about understanding the numbers, but also about understanding the businesses and the people who work there. That kind of commitment creates drive, cooperation, and a will to succeed. I need look no further than my father to know what that means.

With every company visit, every meeting with skilled employees, every board meeting where goals and strategies are discussed, I become more impressed. More engaged. More motivated.

The most important prerequisite in the role of owner is nevertheless a solid anchoring in the values on which everything is based. A willingness to manage the seed that has been handed down from the parent generation. And an ambition that what we pass on to the next generation will be at least as solid and rich in opportunities. For the family. For the many thousands of employees and the many local communities that depend on us. And for the society in which we operate.

It is this seriousness that I bring into my new role.

For noen kom det kanskje overraskende. Har ikke han helt andre interesser? Er han forberedt på å ta det ansvaret? Og har han forutsetninger for det?

Å være et helt menneske, med en bredde i interesser og personlighet, er ikke til hinder for å fylle en slik rolle. Tvert imot. Jeg tror det representerer en styrke. Særlig når man også står for for det.

En arv kan man få over natten. Eller som i mitt tilfelle, over middagsbordet som femtenåring. Men ansvaret som følger med tar det tid å vokse seg inn i. Jeg har brukt den tiden. På merdekanten og i finansmiljøene. I samspill med familien og gjennom egne prosjekter og investeringer.

Den viktigste lærdommen har vært dette: Det finnes ansvar du kan delegere, og ansvar du til slutt må ta selv.

Kvarv og Kvervasystemet er bemannet av de beste lederne og fagfolkene i bransjen. De beste til å styre og drifte våre over 100 virksomheter. Men eieransvaret ligger - og må ligge - hos eierne. Det ansvaret tar jeg nå, etter å ha brukt noen år på å vokse meg inn i det.

Godt og ansvarlig eierskap handler ikke bare om å forstå tallene, men også om å forstå virksomhetene, og menneskene som jobber der. Det engasjementet skaper drivkraft, samspill og vilje til å lykkes. Jeg trenger ikke se lenger enn til min far for å vite hva det betyr.

For hvert bedriftsbesøk, for hvert møte med dyktige medarbeidere, for hvert styremøte der mål og strategier diskuteres, blir jeg mer imponert. Mer engasjert. Mer motivert.

Den viktigste forutsetningen i eierrollen er likevel et solid ankerfeste i de verdiene som ligger til grunn for det hele. En vilje til å forvalte det såkornet man har fått overlevert fra foreldregenerasjonen. Og en ambisjon om at det man leverer videre til neste generasjon skal være minst like solid og rikt på muligheter. For familien. For de mange tusen medarbeiderne og de mange lokalsamfunnene som er avhengige av oss. Og for samfunnet vi operere i.

Det er alvoret jeg tar med meg inn i min nye rolle.

From the New Year, I took over as general manager of Kvarv, my family’s holding company. It was a step into the new year that I took with joy, but also with a great sense of responsibility.

Fra nyttår gikk jeg inn som daglig leder i Kvarv, familiens eierselskap. Det var et steg inn i det nye året jeg tok med glede, men også med et stort alvor.

There is no ‘withdrawal policy’ for the wealth that the Norwegian aquaculture industry pumps into society. The sector generates unprecedented economic value and growing levels of investment, and has a wide-ranging social impact nationwide. Including all its economic ripple effects, the seafood sector contributed NOK 129 billion to local communities from south to north in 2023. That is approaching the amount that Norway's national budget allocates to transport, research and higher education combined. And it employs around 100,000 people – equivalent to 10 times the number of police officers – to put things in perspective. 

Because seafood is not simply fish sold in the global market, it is technology, innovation, local value creation and, not least, income for the central government and local councils. To pay for teachers’ salaries, healthcare services and infrastructure. To all this, SalMar alone contributes a whopping 17 per cent. The contribution that Norwegian seafood makes to value creation in Norway is regularly analysed by bodies both inside and outside the sector itself. Among the most comprehensive are Nofima’s regular analyses, which we have used as our source here. Nofima is one of Europe’s biggest food research institutes, employing around 30 full-time researchers to study the seafood sector’s markets and financial performance.

Since 1978, the institute has surveyed the fishing industry’sprofitability and has extensive experience of analysing the ripple effects created in all parts of the seafood sector. 53 per cent of the seafood sector’s value creation derives from its core business activities, while the rest consists of the ripple effects these have on associated industries and services. The ocean-based value chain therefore contributes far more to society than the production of food. It is the engine driving a modern, export-oriented regional business sector.

The bulk of the value creation takes place in the counties of Vestland, Nordland, Møre og Romsdal, and Trøndelag. Together, they account for 85 per cent. But the sector's ripple effects do not stop at the coast. Through the purchase of technology, transport and financial services, feed, smolt and buildings, it disperses funds to every county in Norway. These ripple effects are most pronounced in Innlandet and Eastern Norway. 

Municipalities such as Ålesund, Frøya, Bergen and Senja stand out for their high level of value creation – both directly and through the supply chain – and show that seafood provides a foundation for both innovation and population nationwide. Because behind the figures, there are people and communities and great places to live.

The way the aquaculture sector is organised means that it has a particularly large impact on employment. Due to the substantial need for specialist services and high per capita level of value creation, one full-time employee in the aquaculture sector generates more jobs than traditional fisheries do. In fact, over half of all those employed in the sector are linked to the supply industry, engaged in everything from feed production and technology development to transport and service provision. Sustainability is a term applied to a great many things, but in this context, every employee in the core business sustains more than one employee outside of it.

Sustainability as it is more normally understood is also a cornerstone for the sector’s future development. An important challenge going forward will be to meet the demand for seafood without putting additional pressure on ecosystems. Here, the circular economy, digitalisation and the efficient use of space will play a key role.

Tax contributions and investments for the future

The seafood sector is also a major contributor to society. In 2023, the sector paid a total of NOK 40.7 billion in tax. As much as 9.4 percent of the government’s corporate tax revenues (excluding oil) came from the aquaculture sector – far in excess of its share of GDP. This gives a significant financial boost to central and local government’s ability to develop and deliver welfare services to the country’s inhabitants, and to invest in the success and welfare of the next generation.

In 2023 alone, the sector’s investments in its own future totalled NOK 21 billion. This generates ripple effects for the building and construction industry, the mechanical engineering industry and those companies developing high-tech equipment. In the face of challenges such as the weakened value of the NOK, high costs and diminishing catch quotas for important species like cod, it is more important than ever to ensure that the sector's growth also benefits local communities. The Aquaculture Fund, which disbursed over NOK 3 billion to municipal and county councils in 2023, is a crucial instrument for this.

Med ringvirkningene inkludert, bidro sjømat i 2023 med 129 milliarder kroner i samlet verdiskaping i lokalsamfunn fra sør til nord. Det nærmer seg statsbudsjettets poster til samferdsel, forskning og høyere utdanning til sammen. Og med omkring 100 000 ansatte, - et titalls norske politistyrkers bemanning, for å sette det i perspektiv. 

For sjømat er mer enn bare fisk i verdensmarkedet – det er teknologi, innovasjon, lokal verdiskaping og ikke minst inntekter til stat og kommuner. Til lærerlønninger, helsevesen og infrastruktur. Av dette står SalMar alene for omkring 17%.

Flere instanser både i og utenfor næringen gjør jevnlig analyser av verdiskapningen fra norsk sjømat. Av de tyngste er Nofimas regelmessige analyser, som vi benytter som kildegrunnlag her. Nofima er et av Europas største matforskningsinstitutter, med om lag 30 forskerårsverk innen markeds- og økonomiforskning på sjømatnæringene. 

Instituttet har siden 1978 gjennomført Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien, og har lang erfaring med ringvirkningsanalyser for alle deler av sjømatindustrien. Av sjømatnæringens verdiskaping kommer 53% fra kjernevirksomheten, mens det resterende kommer fra ringvirkninger i tilhørende næringer og tjenester. Den havbruksbaserte verdikjeden bidrar dermed til langt mer enn produksjon av mat. Den er selve motoren i en moderne, eksportrettet distriktsnæring.

De største verdiskaperne finnes i Vestland, Nordland, Møre og Romsdal og Trøndelag, som til sammen står for over 85% av samlet verdiskaping. Men ringvirkningene stopper ikke ved kysten. Gjennom innkjøp av teknologi, transport, finansielle tjenester, fôr, smolt og bygg – sprer næringen verdier til alle fylker i Norge. I Østlandsområdet og Innlandet er det ringvirkningene som dominerer. 

Kommuner som Ålesund, Frøya, Bergen og Senja skiller seg ut med høy verdiskaping – både gjennom industri og leverandørkjeder – og viser at sjømat gir grobunn for både innovasjon og bosetting i hele landet. For bak tallene finnes mennesker, levekår og samfunn.

Organiseringen av havbrukssektoren gjør at den har en spesielt stor sysselsettingskraft. Ett årsverk i havbruk genererer flere arbeidsplasser enn i tradisjonelt fiske, grunnet stort behov for spesialiserte tjenester og høy verdiskaping per ansatt. Av den samlede sysselsettingen er faktisk noe over halvparten tilknyttet leverandørindustrien, i alt fra fôrproduksjon og teknologiutvikling til transport og service. Bærekraftbegrepet brukes til så mangt, men i denne sammenhengen gir med andre ord hver medarbeider i kjernevirksomheten bærekraft til mer enn en medarbeider i virksomheter utenfor.

Bærekraft i den vanligere betydningen av begrepet er også en bærebjelke for næringens videre utvikling. En viktig utfordring fremover er å møte etterspørselen etter sjømat uten å øke presset på økosystemene. Her spiller sirkulærøkonomi, digitalisering og arealeffektivitet nøkkelroller.

Skattebidrag og investeringer for framtiden

Sjømatnæringen er også en betydelig bidragsyter til fellesskapet. I 2023 genererte næringen totalt 40,7 milliarder kroner i skatteinntekter. Hele 9,4 % av statens selskapsskatt (utenom olje) kom fra havbruksnæringen – langt over næringens andel av BNP.

Det gir stat og kommune betydelige bidrag til å drifte og utvikle velferdstjenester for innbyggerne, og til å investere i utvikling og tilbud for neste generasjon i landet vårt. Også næringens egne investeringer for fremtiden lå bare i 2023 på 21 milliarder kroner. Det gir ringvirkninger i både bygg og anlegg, mekanisk industri og høyteknologisk utstyrsutvikling. 

I møte med utfordringer som svekket krone, høye kostnader og fallende kvoter for viktige arter som torsk, blir det viktigere enn noensinne å sikre at veksten i næringen også kommer lokalsamfunnene til gode. Havbruksfondet, som i 2023 fordelte over 3 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner, er et avgjørende virkemiddel for dette.

A long time ago, the Norwegian government wisely adopted a so-called ‘withdrawal policy’ to husband the vast revenues flowing in from the country’s petroleum sector for the benefit of future generations.

Det finnes ingen handlingsregel for samfunnets avkastning fra sjømatnæringen. Næringen bidrar med rekordhøy verdiskaping og bred samfunnseffekt over hele landet.

In 2025, roughly another 20 million smolt left the grow-out facility run by production manager Ove Martin Grøntvedt and his team at Tjuin, one of the world’s most advanced and sustainable hatcheries, where new standards are being set with regard to the circular economy.


That is a massive number, the equivalent of around 4,000 tonnes of mature salmon, but they have also had a massive facility in which to grow up. About the size of 100 Norwegian detached houses, spread over up to three storeys. Enough to make a free-range chicken green with envy. 

Nevertheless, it is not its size that is the hatchery’s most impressive feature, despite its two starter-feeding departments, equal number of fry departments and three on-growing sections. You might call it a kindergarten if it were not for the extreme levels of cleanliness, the staff in white protective overalls and the built-in health centre. When the time comes to be vaccinated, the fish are anaesthetised, get a little prick and are back in the water in less than 30 seconds. It is an impressive sight.

“Fish in the wild may not be vaccinated, but we do our best to ensure that the little fish grow up in surroundings that are as natural as possible – from the moment they hatch to their transfer to the sea.”

Ole Martin Grøntvedt knows what he is talking about. His uncles, Sivert and Ove, were rightly honoured as pioneers of Norwegian aquaculture in Kvarv’s 2023 annual report, and Ole Martin’s father was not far behind when he started fish farming in Frøya in 1970.

-“So yes, I have pretty much grown up on sea farms,” smiles Ole Martin, who has worked for SalMar since 2009, primarily in production management, but also with facility design and engineering.

A lot has happened in the business since it took its first steps some 50 years ago. Few facilities demonstrate this more clearly than the hatchery in Tjuin. To minimise its environmental footprint, the facility uses Recirculating Aquaculture System (RAS) technology, which slashes freshwater consumption by over 97 per cent compared with traditional systems. The sludge that is generated during the process is collected and can be used for the production of biogas or for soil improvement. And that is exactly the plan. 

SalMar and Antec Biogas have set up a biogas facility which, apart from producing energy itself, will use the waste from the hatchery and manure from local farmers to produce biogas. The residual waste from biogas production will, in turn, be used as fertiliser. In a world that is focusing increasingly on the use of vast quantities of fertiliser to grow the crops needed to raise cattle for red meat, here is something that does the exact opposite. Plant fertiliser from protein production in a circular system.

“I’m pretty proud of what we are about to achieve here. Not just in terms of production, biology and fish health, but also from a sustainability perspective,” says Grøntvedt, who underlines that both school classes and other visitors can come and see with their own eyes how production takes place. The sustainability aspect is clearly evident on the energy side.

“Just a few weeks ago, we put a new solar power system into operation. In theory, it will be able to supply 20 per cent of the facility's energy requirement. In addition, there’s the surplus heat, which has even greater potential. We exist in a symbiosis with NipponGas, which is located next door. They receive the cooling water they need for their processes from us, then send it back when it has heated up. In theory, the combination of solar power and surplus heat should meet upwards of half the hatchery’s overall energy needs.

The workforce in Tjuin is not huge – just 32 employees. Grøntvedt is particularly pleased with those who have been recruited, also those from sectors other than aquaculture. Yet, the ripple effects from the investment and its value creation are not insignificant. The hatchery alone cost more than NOK 1.5 billion, and it has been estimated that a further NOK 1 billion could be added to that figure if other investments in the area in the wake of the facility's establishment are taken into account. 

That is more than three times Steinkjer Municipality's annual operating budget.


I 2025 forlot om lag ytterligere 20 millioner smolt oppveksten hos produksjonsleder Ove Martin Grøntvedt og hans team. En oppvekst i et av verdens mest avanserte og bærekraftige anlegg, der nye standarder er i ferd med å settes for sirkulærøkonomi.

Det er et betydelig antall, om lag 4000 tonn laks, men så har de da også et betydelig anlegg å boltre seg på. Sånn rundt regnet hundre norske eneboliger fordelt på opptil tre etasjer. Nok til å gjøre en frittgående kylling grønn av misunnelse. Det er likevel ikke størrelsen som er det mest imponerende ved anlegget, med sine to startforavdelinger, like mange yngelavdelinger og tre vekstseksjoner. Rene barnehagen, om det ikke var for de ekstreme nivåene av renslighet, personell i hvite beskyttelsesklær og innebygget helse stasjon. Når det er tid for vaksine er fisken bedøvet, har fått sitt lille stikk og er tilbake i vannet på under 30 sekunder. Prosessen er et imponerende syn.

Riktignok får ikke viltlevende fisk vaksine, men vi gjør vårt ytterste for at forholdene skal være så naturlige som bare mulig fra klekking til utsetting.

Ove Martin Grøntvedt vet hva han snakker om. Onklene Sivert og Ove fikk sin behørige hyldest som pionerene i norsk oppdrett i Kvarv sin årsrapport fra 2023 og Ove Martins far var ikke langt bak dem i løypa da han startet oppdrett i 1970 på Frøya.


- Så, ja, jeg er vel oppvokst på merdekanten, smiler Ove Martin, som har jobbet i SalMar siden 2009, primært innen produksjons ledelse, men også prosjektering av anlegg. 


Mye har skjedd i næringen siden oppstarten for drøyt femti år siden, og få anlegg manifesterer det vel bedre enn settefisk anlegget på Tjuin. For å minimere miljø påvirkningen benytter anlegget RAS-teknologi (Resirkulerende Akvakultursystemer), som reduserer ferskvannsforbruket med over 97% sammenlignet med tradisjonelle systemer. Slammet som oppstår under prosessen samles opp og kan brukes til produksjon av biogass eller som jordforbedringsmiddel, og det er da også planen. SalMar og Antec Biogas har etablert et biogassanlegg som foruten å produsere energi skal utnytte avfall fra settefiskanlegget og gjødsel fra lokale bønder til produksjon av biogass. Restavfallet fra biomasseproduksjonen skal i sin tur gå tilbake som gjødsel. I en verden der et stadig sterkere fokus settes på bruken av enorme mengder plantenæring for å produsere rødt kjøtt, får man med andre ord her noe så sjelden som det motsatte: Plante næring fra proteinproduksjon i et sirkulært system.

- Jeg er ganske stolt av hva vi er i ferd med å få til her. Ikke bare hva angår produksjon, biologi og fiskehelse, men også i et bærekraftperspektiv, sier Grøntvedt, som legger stor vekt på at både skoleklasser og andre besøkende skal kunne komme og se med egne øyne hvordan produksjonen foregår.

Bærekraftperspektivet gjelder ikke minst på energisiden

- For bare noen uker siden fikk vi satt i drift et nytt solenergi anlegg, som i teorien skal kunne forsyne 20% av energibehovet ved anlegget. I tillegg kommer spillvarme, med et enda større potensiale. Vi lever i en symbiose med Nippon Gas vegg i vegg. De mottar kjølevann de trenger i sine prosesser fra oss, og sender det tilbake til oss oppvarmet. Alt i alt skulle med andre ord sol og spillvarme teoretisk kunne stå for opp mot halvparten av anleggets samlede energibehov.

Arbeidsstokken på Tjuin er ikke massiv, med sine 32 med arbeidere. Desto mer tilfreds er Grøntvedt med de man har fått rekruttert inn, også fra bransjer utenfor havbruks- næringen. Det betyr likevel ikke at ringvirkningene fra investeringer og verdi skapning ikke er betydelige. Investeringene i anlegget alene beløper seg til halvannen milliard kroner. Med de samlede investeringene på området som følge av eta ble r ingen er det beregnet en milliard på toppen. Det er drøyt tre ganger driftsbudsjettet til Steinkjer kommune, det.

In May 2023, at SalMar’s new hatchery in Tjuin, at the northern end of Steinkjer Municipality, a juvenile salmon weighing just over a quarter of a kilo flicked its tail and left its first year of life behind. It was to be the first of many.

I mai 2023 slo den første fisken med halen og forlot sitt første leveår på SalMars nye settefiskanlegg på Tjuin i den nordlige delen av Steinkjer kommune, et snaut år gammel og en snau kvartkilo stor. 

Read more about our story, ownership and the future.

Les mer om historien, eierskapet og våre fremtidsutsikter.

Om Kvarv

Nøkkeltall

Ringvirkninger

Siste artikler