Fra nyttår gikk jeg inn som daglig leder i Kvarv, familiens eierselskap. Det var et steg inn i det nye året jeg tok med glede, men også med et stort alvor.
Med blikket fremover
For noen kom det kanskje overraskende. Har ikke han helt andre interesser? Er han forberedt på å ta det ansvaret? Og har han forutsetninger for det?
Svaret er ja. Til alle spørsmålene.
Å være et helt menneske, med en bredde i interesser og personlighet, er ikke til hinder for å fylle en slik rolle. Tvert imot. Jeg tror det representerer en styrke. Særlig når man også står for for det.
En arv kan man få over natten. Eller som i mitt tilfelle, over middagsbordet som femtenåring. Men ansvaret som følger med tar det tid å vokse seg inn i. Jeg har brukt den tiden. På merdekanten og i finansmiljøene. I samspill med familien og gjennom egne prosjekter og investeringer.
Den viktigste lærdommen har vært dette: Det finnes ansvar du kan delegere, og ansvar du til slutt må ta selv.
Kvarv og Kvervasystemet er bemannet av de beste lederne og fagfolkene i bransjen. De beste til å styre og drifte våre over 100 virksomheter. Men eieransvaret ligger - og må ligge - hos eierne. Det ansvaret tar jeg nå, etter å ha brukt noen år på å vokse meg inn i det.
Godt og ansvarlig eierskap handler ikke bare om å forstå tallene, men også om å forstå virksomhetene, og menneskene som jobber der. Det engasjementet skaper drivkraft, samspill og vilje til å lykkes. Jeg trenger ikke se lenger enn til min far for å vite hva det betyr.
For hvert bedriftsbesøk, for hvert møte med dyktige medarbeidere, for hvert styremøte der mål og strategier diskuteres, blir jeg mer imponert. Mer engasjert. Mer motivert.
Den viktigste forutsetningen i eierrollen er likevel et solid ankerfeste i de verdiene som ligger til grunn for det hele. En vilje til å forvalte det såkornet man har fått overlevert fra foreldregenerasjonen. Og en ambisjon om at det man leverer videre til neste generasjon skal være minst like solid og rikt på muligheter. For familien. For de mange tusen medarbeiderne og de mange lokalsamfunnene som er avhengige av oss. Og for samfunnet vi operere i.
Det er alvoret jeg tar med meg inn i min nye rolle.
Og jeg gleder meg til å fylle den.